...om den ville og gale Rina. Jaktgal er hun ihvertfall! Dagens fangst besto blandt annet av en stålorm...jæææk...
Men den snutten laster jeg ikke opp...
Derimot når hun leker med noe så farlig som et...strå...skikkelig skummelt!
torsdag 7. august 2008
søndag 3. august 2008
Og hva gjør man ikke...
Jo - man fyker etter selvfølgelig!!
Rina er foreløpig ikke så høyt til værs, noe hun har vært før - i akkurat samme tre. Da var det den lille kattungen Rina som ble jakta på - av naboens katt! Min lille kattepus satt da høøøøyt oppe og sutra mens naboens katt satt og passa på ved foten av treet.
Staaaakkaaaars!!
Men nå er det visst andre som er byttet :( Ved nærmere øyensyn tror vi det er et ekorn som er byttet denne gangen... Noe lite og brunt er observert høyt der oppe...
Jaja - katter er og blir lystmordere...puh...
Men den er søt og kosete da!!
Aysis
Nina jobber på kafe dette året og hadde selvfølgelig med seg litt av stedets varer. Da ble det litt forsinka morsdagskake og hyggelig prat. Alltid koslig når hun kommer hjem en tur. Den ene av husets katter (Aysis) er hennes, og det er alltid gledelig gjensyn mellom de 2.
Rina...
...finner de utroligste steder å ta en lur!
Se bare her:
...og i vasken på badet...
Se bare her:
I vinduskarmen mellom plantene....
...og i vasken på badet...
Litt om jegern her i huset...
Jeg skal vel bare være glad til for at jeg har en pus som holder det reint for rotter og mus rundt husveggen. Jeg er faktisk usikker på hvordan jeg ville reagert hadde jeg fått sånne småkryp inn i huset...hadde vel hoppa opp på en stol og skreket - iiiik!!
Men noen ganger syns jeg det blir litt i meste laget - når jeg finner døde småkryp på verandaen og levende stålormer i stua...puh
Nuvel.
Dette handler da om pus nr 2 her i huset - Rina.
Som den ihuga slektsforsker jeg er så dukka fort tanken opp om å kalle opp pusen min etter min mormor som het Brynhild Rina. Det var nemlig min mormor som var utgangspunkt for at jeg i det hele tatt begynte med denne altoppslukende hobbyen- så det var et helt naturlig valg for meg...hehe
Rina viste seg som en ivrig jeger allerde som liten kattunge - og det første byttet vi så var en dompap (stakkars fugl). Det var et selsomt syn - for denne maten hadde jo masse ekle fjær på seg!!
Da var i grunn Rina i gang - det ble stadig flere både dompaper og andre fugler - ja sågar en skjæreunge! Noe skjærene rundt her neppe glemmer. Det er et svare leven her ute noen ganger når Rina er ute.
Rina er utrulig nysgjerrig og har nok fått svi litt. Som da hun var ny her i huset og ville bli kjent med nabopusen som hadde hatt terrenget rundt her helt for seg sjøl i flere år - helt til våre 2 søte små kom i huset. Det har vært mye jaging og mjauing og hyling - og Rina havna mang en gang sikkert 15-20 meter opp i trærne. Og der satt hun da - med nabopusen stående på bakken ved treroten. Jeg fikk nå jaga den bort sånn at min lille søte "uskyldige" jegerpus trygt kunne komme ned.
Det er vel sånn med jegerpuser - at de er ikke fullt så kosete som mer stille og rolige puser. Så Rina vil gjerne bli klappa - der hun ligger - men noen kosepåfanget-pus er hun desverre ikke.
Men noen ganger syns jeg det blir litt i meste laget - når jeg finner døde småkryp på verandaen og levende stålormer i stua...puh
Nuvel.
Dette handler da om pus nr 2 her i huset - Rina.
Som den ihuga slektsforsker jeg er så dukka fort tanken opp om å kalle opp pusen min etter min mormor som het Brynhild Rina. Det var nemlig min mormor som var utgangspunkt for at jeg i det hele tatt begynte med denne altoppslukende hobbyen- så det var et helt naturlig valg for meg...hehe
Rina viste seg som en ivrig jeger allerde som liten kattunge - og det første byttet vi så var en dompap (stakkars fugl). Det var et selsomt syn - for denne maten hadde jo masse ekle fjær på seg!!Da var i grunn Rina i gang - det ble stadig flere både dompaper og andre fugler - ja sågar en skjæreunge! Noe skjærene rundt her neppe glemmer. Det er et svare leven her ute noen ganger når Rina er ute.
Rina er utrulig nysgjerrig og har nok fått svi litt. Som da hun var ny her i huset og ville bli kjent med nabopusen som hadde hatt terrenget rundt her helt for seg sjøl i flere år - helt til våre 2 søte små kom i huset. Det har vært mye jaging og mjauing og hyling - og Rina havna mang en gang sikkert 15-20 meter opp i trærne. Og der satt hun da - med nabopusen stående på bakken ved treroten. Jeg fikk nå jaga den bort sånn at min lille søte "uskyldige" jegerpus trygt kunne komme ned.
Det er vel sånn med jegerpuser - at de er ikke fullt så kosete som mer stille og rolige puser. Så Rina vil gjerne bli klappa - der hun ligger - men noen kosepåfanget-pus er hun desverre ikke.
Den vanngale pusen!
Vi har som nevnt 2 katter her i huset - Rina som er min, pluss Aysis som er Nina sin (datteren i familien).
Her kommer litt om Aysis - en meget spesiell pus.
Aysis bor her hos oss fordi matmor har flytta endel rundt og nå bosatt seg i Oslo - bedre med landlige omgivelser enn bygater for puser syns vi.
Da Aysis var halvvoksen hadde hun på en eller annen merkelig måte greid å fange en mus! Men sååå skummelt a gitt! Den rørte jo på seg helt alene! Hun har aldri vært en stor jeger og kommer nok aldri heller til å bli det. Er vel mer redd for disse småkrypene enn lysten på å fange dem.
Så var det det med vann da - jeg har hatt flere katter oppover tida - men aldri en som har vært såå vill etter rennende vann! Er Aysis inne kan jeg være sikker på at hun kommer løpende hvis hun hører sildrende vann - det være seg på kjøkkenet, på badet - eller i dusjen.
Og det å vanne blomster kan jeg ikke gjøre hvis hun er inne - da kommer hun og vil drikke av tuten på vannkanna!
For ikke å si om sommern med vannslangen ute - hun løper som vill etter vannstrålen og prøver å fange den! Ikke bare enkelt det der...hehe
Ikke bryr hun seg nevneverdig om å bli litt våt heller.
Ellers er hun en skikkelig kosepus - liker å ligge på fanget og maler for et godt ord!
Litt sær i matveien riktignok - men det lever vi med.
Og blir hun fornærma for noe så setter hun seg demonstrativt ned foran meg...med rompa til!
Her kommer litt om Aysis - en meget spesiell pus.
Aysis bor her hos oss fordi matmor har flytta endel rundt og nå bosatt seg i Oslo - bedre med landlige omgivelser enn bygater for puser syns vi.
Da Aysis var halvvoksen hadde hun på en eller annen merkelig måte greid å fange en mus! Men sååå skummelt a gitt! Den rørte jo på seg helt alene! Hun har aldri vært en stor jeger og kommer nok aldri heller til å bli det. Er vel mer redd for disse småkrypene enn lysten på å fange dem.
Og det å vanne blomster kan jeg ikke gjøre hvis hun er inne - da kommer hun og vil drikke av tuten på vannkanna!
For ikke å si om sommern med vannslangen ute - hun løper som vill etter vannstrålen og prøver å fange den! Ikke bare enkelt det der...hehe
Ikke bryr hun seg nevneverdig om å bli litt våt heller.
Ellers er hun en skikkelig kosepus - liker å ligge på fanget og maler for et godt ord!
Litt sær i matveien riktignok - men det lever vi med.
Og blir hun fornærma for noe så setter hun seg demonstrativt ned foran meg...med rompa til!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
